I 3 lange uker har vi vært produktive og sett fram til den store dagen da vi atter skal få selge våre produkter på stabburet på Evenstad. Endelig kom dagen og de siste våte vottene og labbene kom akkurat med i siste liten. Det er viktig at alle produkter kommer med slik at forhåpningene for et forrykende salg blir enda større. Galskapen er enorm og kommer sannsynligvis til å bli bare verre og verre jo mer vi selger. Haleluja sier jeg bare...denne kreativiteten er til å bli oppslukt av:) Dørene åpnet rundt kl. 13, men vi ble dessverre ikke nedrent av den grunn. Det sies at folket må ledes av en person med fremragende lederegenskaper, og det er ikke uten grunn at salget tok av i samme sekund som Marit entret lokalet ved 3-4 tiden. Fyllehønene gikk på en snurr og kom aldri mer tilbake (sannsynligvis siden vinhøna forsvant fra hylla de levde på), labbene labbet av gårde i håp om å finne små, uskyldige barn å leke med, og sist men ikke minst bestemte sære votter og pulsvarmere seg for å rømme lokalet i siste sekund. Hele kalaset endte med 2 strikkeglade jenter som ingen ende ser...bare store drømmer om en framtid full av 100 % ull = gull.