Det er lørdag og jeg nyter ettermiddagen i verdens beste sofa fra Skeidar.
Solen skinner ute og Adam er i villmarken med Idar, Bob og "lillegutt".
Dagen har vært en ulykkesdag og jeg innser at kaffetraktere er til for å irritere.
Til tross for kaffekriser er livet mitt - i likhet med utsøkt vin - fyldig på smak.
Det er helt utrolig hvordan verden finner sin egen lille plass for jenter med håp.
Sannheten er at tilfeldighetene kommer som perler på en snor, og når snoren er full skal jeg bære mulighetene med meg - som et smykke - hvor enn jeg drar.

Takk for kaffesøl med fremtidsutsikter mitt lille univers!

Regnet dalte på morgenkvisten og utrygge værutsikter kunne tolkes i mørke skyer. Adam kom sliten hjem fra nattevakt og kunne glede seg over to timers søvn før dagens buføring.

Oppe på Gåla rautet kuene ulykkelig farvel til sommerseteren for denne gang. Kuene ble ledsaget av Tyskland, Nederland, Latvia, Slovakia og Norge i en lang vandring fra Gåla til Imsmoen. Sammen trasket vi 1,8 mil før firbeinte kunne spise friskt og grønt gress på vintergården.

Vi tobeinte var godt fornøyd med dagen, og avsluttet sommerens seteridyll med nydelig bacalao allà Bie. Alle var enige om at dagen hadde vært av minneverdig karakter til glede for ettertiden.

Takk for en opplevelsesrik buføring mitt lille univers!

Nå er det endelig på tide med noen sannhetens ord på denne bloggen!

Sommeren har kommet og gått - nesten som en fjert etter en tur på Mc Donalds.

Vi har endelig vasket oss ut av bunkersen, etter dager med støvnys og salmiakkforgifning.

Kjøkkenet nærmer seg en fullstendig helhet hvor livets retter kan skape et grunnlaget for energifulle dager.

Stuebordet er på plass i en halvmalt stue, og sofaen venter spent på å bli pakket ut i et hjørne omringet av lys antikk.

Internet kom til Stai og gjorde verden tilgjengelig for 10 min siden, og nå ligger mulighetene til rette for hyppigere bloggoppdateringer.

Harley vokser seg stor og tung i sine naturskjønne omgivelser, og det ser ut til at "gutten" blir en god følgesvenn i årene framover.

Adam er flittig arbeidskar og ser med stor interesse at plenen vokser - plenklipperen gir god grunn til å glede et ungt mannssinn.

Jeg gleder meg over livets framgang og mener vi er utrolig heldig som har hverandre og dette fantastiske stedet som vi kan dele sammen i gode og onde dager.

Takk for at tiden gir gleder som gjør livet verdt å leve mitt lille univers!