Nå sitter vi her på Stai med et nymalt hus og kan endelig slappe av etter besøk fra fjærn og nær. Huset har skiftet farge, inngangen har fått snøskredmottak og den nye døren på badet kan låses ved "pressekonferanse". Det er en drøm å se hvordan huset tar form gjennom timer og dager med hardt arbeid. Både jeg og Adam er evig takknemlig for god hjelp fra familie og venner.Uten hendige medhjelpere ville framgangen vært beskjeden og huset i en sliten forfatning.

Personlig sitter jeg i nåværende stund som et slakt i verdens deiligste sofa. Det skal sies at de siste ukene har krevd sitt av søvn og energi, og det er ingen hemmelighet at jeg skal nyte sengen lenge i morgen. En god natts søvn skal legge grunnlaget for nye studier av geologi og landskap nå som det nærmer seg innspurt på semesteroppgave.

I dag jobbet jeg min siste dag som pleiemedarbeider på sykehjemmet og nå er det på tide å leve et liv uten sykdommer og lidelser i hverdagen. Jeg liker å jobbe med mennesker, men jeg takler bedre den gode samtalen fremfor den ufaglærte pleien. Det gjorde underverker å puste frisk luft på Gåla etter stengte dører og låste skjebner i en verden hvor jeg følte meg for liten for meg selv.

Takk for at livet går videre og skaper nye muligheter mitt lille univers!

Siste ekskursjon i geologiens verden er omme og Vestlendingene kan takke istidene for sitt sjarmerende naturlandskap. Jeg kjenner nå til Gneisen her og Gabbroen der, men eksamen kommer til å bli en "kald" begivenhet. Tror kanskje jeg graver meg ned i Nigaardsbreen før desember kommer med lovnad om eksamensnerver og Terje Motrøen i avhørsmodus.

Den slovakiske invasjonen har kommet til bygda og nå venter en uke med arbeid og slit. Vi er så heldig å ha hjelp i alle hjørner av verden, og Slovakia er intet unntak. Det er en glede å gjeste disse snille familiemedlemmer. Dagene går med til intens jobbing og kveldene feires med lystig sang og noko attåt. Det er et faktum at huset er stort nok til fem og flere skal det bli. Jeg liker at huset fylles med snille mennesker og gode minner for ettertiden. Det er et faktum at livets landevei er for kort for sure miner og ensomme kvelder.

I morgen skal jeg og Marit planlegge framtiden sammen...ta en KAFÉ og legge geniale planer med stor innlevelsesevne. Jeg har lært at denne verden krever gåter hvis man skal kunne unnvike store ører og munndiaré.Tror kanskje dette er det beste inntil verden blir stor nok for våre geniale planer.

Tusen takk for gode mennesker fjærnt og nær mitt lille univers!