Nå er det endelig på tide med noen sannhetens ord på denne bloggen!

Sommeren har kommet og gått - nesten som en fjert etter en tur på Mc Donalds.

Vi har endelig vasket oss ut av bunkersen, etter dager med støvnys og salmiakkforgifning.

Kjøkkenet nærmer seg en fullstendig helhet hvor livets retter kan skape et grunnlaget for energifulle dager.

Stuebordet er på plass i en halvmalt stue, og sofaen venter spent på å bli pakket ut i et hjørne omringet av lys antikk.

Internet kom til Stai og gjorde verden tilgjengelig for 10 min siden, og nå ligger mulighetene til rette for hyppigere bloggoppdateringer.

Harley vokser seg stor og tung i sine naturskjønne omgivelser, og det ser ut til at "gutten" blir en god følgesvenn i årene framover.

Adam er flittig arbeidskar og ser med stor interesse at plenen vokser - plenklipperen gir god grunn til å glede et ungt mannssinn.

Jeg gleder meg over livets framgang og mener vi er utrolig heldig som har hverandre og dette fantastiske stedet som vi kan dele sammen i gode og onde dager.

Takk for at tiden gir gleder som gjør livet verdt å leve mitt lille univers!