Det er en ny natt i bunkersen, og her sitter fruen ensom i mørket atter en gang. Planen er å legge seg noenlunde i rett tid, men det er klart...man vet aldri med en selverklært nattrangler;) I morgen venter en ny dag og håpet for dagen er å kunne skrive noen konstruktive sider om fjell og daler og sånn! Dagen som nå er på vei mot en ny morgen kan ikke sies å ha vært verken sosial eller intellektuell, men jeg har i det minste fått ferdig en tovet veske og potethatt, samt en halv babytøffel. Jeg skjønner at dette strikkeracet ikke kan fortsette i evigheten, men nyter det så lenge det varer:) Hvis du tror at dette betyr mangel på frisk luft, så kan jeg motbevise dette ved en halvtimes måneskinnstur med min kjære! Livet er herlig og natten like så. God natt mitt lille univers.