Det har vært en ny dag i Østerdalens paradis, og denne jenta har i dag satt rompen sin tilbake på skolebenken. Introduksjon i Arealplanlegging av alle kreative fag...kommune here I come:) Dagen har rett og slett fløyet av gårde, og jeg skjønner simpelten ikke hvor timene har tatt veien...tre timer skole, to timer musikkanlegg, en time middag, mange timer kortmaking, en time strikking og en time blogging...og...og...og...DAGEN ER BORTE! Det er skremmende hvor fort håret blir gråere og huden slappere...ikke rart sånn som klokken snylter oss for livets levetid! Strikking er tydeligvis blitt umoderne for mine kreative hjerneceller og jeg bruker tankevirksomheten på å utvinne nye produktidéer. Det har ikke lyktes å komme opp med en geniplan helt ennå, men jeg ser lyset i tunnelen...kanskje våkner jeg med svaret når jeg står opp på høyre bein i morgen formiddag:) Sender våkne tanker til min kjære som muligens trenger en oppvekker i nattevaktens tåkeland! Takk for en fin dag med tidssnylteri mitt lille univers!