Siste ekskursjon i geologiens verden er omme og Vestlendingene kan takke istidene for sitt sjarmerende naturlandskap. Jeg kjenner nå til Gneisen her og Gabbroen der, men eksamen kommer til å bli en "kald" begivenhet. Tror kanskje jeg graver meg ned i Nigaardsbreen før desember kommer med lovnad om eksamensnerver og Terje Motrøen i avhørsmodus.

Den slovakiske invasjonen har kommet til bygda og nå venter en uke med arbeid og slit. Vi er så heldig å ha hjelp i alle hjørner av verden, og Slovakia er intet unntak. Det er en glede å gjeste disse snille familiemedlemmer. Dagene går med til intens jobbing og kveldene feires med lystig sang og noko attåt. Det er et faktum at huset er stort nok til fem og flere skal det bli. Jeg liker at huset fylles med snille mennesker og gode minner for ettertiden. Det er et faktum at livets landevei er for kort for sure miner og ensomme kvelder.

I morgen skal jeg og Marit planlegge framtiden sammen...ta en KAFÉ og legge geniale planer med stor innlevelsesevne. Jeg har lært at denne verden krever gåter hvis man skal kunne unnvike store ører og munndiaré.Tror kanskje dette er det beste inntil verden blir stor nok for våre geniale planer.

Tusen takk for gode mennesker fjærnt og nær mitt lille univers!