Nå har jeg hatt mine første to dager i rollen som barnehagetante, og jeg må innrømme at det er en morsom avveksling fra studentliv og sykehjem:) Forandring fryder og denne gangen er intet unntak. Barn er morsomme skapninger, og det er en fryd når de ærlige, små skapningene forsikrer meg om at ørene henger fast på hodet.

Uken har også rommet årets første sykkeltur på halvvåte grusveier med min energiske kjære ved min side. Det var en tung første tur, og lår samt kondis fikk seg en mental knekk. Vi tilbakela 1,4 mil, og når motbakkene var bestiget kunne hjemturen friste med nedoverbakke og nytt pågangsmot. Det er ingenting som er bedre enn å sette seg på sykkelen og la verden fare forbi.

På den kreative fronten har jeg funnet igjen heklekroken, og nå går det mest i hekling av luer og firkanter. Luene ble jeg meget fornøyd med, og jeg tror kanskje det blir noen flere i ukene som kommer. Firkantene er en annen sak...trodde først jeg skulle få heklet et sjal, men innså at tiden for firkanter ikke er helt moden for meg ennå. Forhåpentligvis dukker det opp en idè når natten blir lang og søvnen atter uteblir.