Bare en aldri så liten oppdatering før jeg finner loppekassen!

Nå kan man rope det høyt:

"Vi har vår egen kaffebar"

Jeg, Adam og Marit har tatt over den skjønne, lille kaffebaren på Koppang.

I dag hadde vi vår første arbeidsdag og det var en himmelfallen følelse.

Mange hyggelige mennesker kom innom for noe å bite i, og andre utrolig snille og omtenksomme mennesker kom med blomsterhilsener til oss på den store dagen.

Det er tydelig at det er mange fantastiske mennesker vi omringer oss med her i

Stor-Elvdal, og det gjør valget om å bli her enda mer riktig.

Jeg er utrolig takknemlig for all støtte og engasjement!

En person som i aller høyeste grad bør nevnes er Stein W. Bie

- dine sko kan ingen fylle!


Takk for at drømmer realiseres mitt lille univers!

Nå sitter vi her på Stai med et nymalt hus og kan endelig slappe av etter besøk fra fjærn og nær. Huset har skiftet farge, inngangen har fått snøskredmottak og den nye døren på badet kan låses ved "pressekonferanse". Det er en drøm å se hvordan huset tar form gjennom timer og dager med hardt arbeid. Både jeg og Adam er evig takknemlig for god hjelp fra familie og venner.Uten hendige medhjelpere ville framgangen vært beskjeden og huset i en sliten forfatning.

Personlig sitter jeg i nåværende stund som et slakt i verdens deiligste sofa. Det skal sies at de siste ukene har krevd sitt av søvn og energi, og det er ingen hemmelighet at jeg skal nyte sengen lenge i morgen. En god natts søvn skal legge grunnlaget for nye studier av geologi og landskap nå som det nærmer seg innspurt på semesteroppgave.

I dag jobbet jeg min siste dag som pleiemedarbeider på sykehjemmet og nå er det på tide å leve et liv uten sykdommer og lidelser i hverdagen. Jeg liker å jobbe med mennesker, men jeg takler bedre den gode samtalen fremfor den ufaglærte pleien. Det gjorde underverker å puste frisk luft på Gåla etter stengte dører og låste skjebner i en verden hvor jeg følte meg for liten for meg selv.

Takk for at livet går videre og skaper nye muligheter mitt lille univers!

Siste ekskursjon i geologiens verden er omme og Vestlendingene kan takke istidene for sitt sjarmerende naturlandskap. Jeg kjenner nå til Gneisen her og Gabbroen der, men eksamen kommer til å bli en "kald" begivenhet. Tror kanskje jeg graver meg ned i Nigaardsbreen før desember kommer med lovnad om eksamensnerver og Terje Motrøen i avhørsmodus.

Den slovakiske invasjonen har kommet til bygda og nå venter en uke med arbeid og slit. Vi er så heldig å ha hjelp i alle hjørner av verden, og Slovakia er intet unntak. Det er en glede å gjeste disse snille familiemedlemmer. Dagene går med til intens jobbing og kveldene feires med lystig sang og noko attåt. Det er et faktum at huset er stort nok til fem og flere skal det bli. Jeg liker at huset fylles med snille mennesker og gode minner for ettertiden. Det er et faktum at livets landevei er for kort for sure miner og ensomme kvelder.

I morgen skal jeg og Marit planlegge framtiden sammen...ta en KAFÉ og legge geniale planer med stor innlevelsesevne. Jeg har lært at denne verden krever gåter hvis man skal kunne unnvike store ører og munndiaré.Tror kanskje dette er det beste inntil verden blir stor nok for våre geniale planer.

Tusen takk for gode mennesker fjærnt og nær mitt lille univers!

Det er lørdag og jeg nyter ettermiddagen i verdens beste sofa fra Skeidar.
Solen skinner ute og Adam er i villmarken med Idar, Bob og "lillegutt".
Dagen har vært en ulykkesdag og jeg innser at kaffetraktere er til for å irritere.
Til tross for kaffekriser er livet mitt - i likhet med utsøkt vin - fyldig på smak.
Det er helt utrolig hvordan verden finner sin egen lille plass for jenter med håp.
Sannheten er at tilfeldighetene kommer som perler på en snor, og når snoren er full skal jeg bære mulighetene med meg - som et smykke - hvor enn jeg drar.

Takk for kaffesøl med fremtidsutsikter mitt lille univers!

Regnet dalte på morgenkvisten og utrygge værutsikter kunne tolkes i mørke skyer. Adam kom sliten hjem fra nattevakt og kunne glede seg over to timers søvn før dagens buføring.

Oppe på Gåla rautet kuene ulykkelig farvel til sommerseteren for denne gang. Kuene ble ledsaget av Tyskland, Nederland, Latvia, Slovakia og Norge i en lang vandring fra Gåla til Imsmoen. Sammen trasket vi 1,8 mil før firbeinte kunne spise friskt og grønt gress på vintergården.

Vi tobeinte var godt fornøyd med dagen, og avsluttet sommerens seteridyll med nydelig bacalao allà Bie. Alle var enige om at dagen hadde vært av minneverdig karakter til glede for ettertiden.

Takk for en opplevelsesrik buføring mitt lille univers!

Nå er det endelig på tide med noen sannhetens ord på denne bloggen!

Sommeren har kommet og gått - nesten som en fjert etter en tur på Mc Donalds.

Vi har endelig vasket oss ut av bunkersen, etter dager med støvnys og salmiakkforgifning.

Kjøkkenet nærmer seg en fullstendig helhet hvor livets retter kan skape et grunnlaget for energifulle dager.

Stuebordet er på plass i en halvmalt stue, og sofaen venter spent på å bli pakket ut i et hjørne omringet av lys antikk.

Internet kom til Stai og gjorde verden tilgjengelig for 10 min siden, og nå ligger mulighetene til rette for hyppigere bloggoppdateringer.

Harley vokser seg stor og tung i sine naturskjønne omgivelser, og det ser ut til at "gutten" blir en god følgesvenn i årene framover.

Adam er flittig arbeidskar og ser med stor interesse at plenen vokser - plenklipperen gir god grunn til å glede et ungt mannssinn.

Jeg gleder meg over livets framgang og mener vi er utrolig heldig som har hverandre og dette fantastiske stedet som vi kan dele sammen i gode og onde dager.

Takk for at tiden gir gleder som gjør livet verdt å leve mitt lille univers!

Nå er vi endelig blitt stolte huseiere, og lykkerusen er komplett.

Kontrakten er underskrevet og nå er det en realitet at vi kan begynne å leke huseiere.

Adams energinivå er upåklagelig, og han har allerede begynt å flytte ting fra A til B.

I går kjørte han første flyttelass og flere vil det bli de kommende ukene.

Det venter dager med rydding, flytting og pakking, men det gjør vi med glede.

I morgen kommer mamma og pappa med en tilhenger full av grønnsåpe og spiker.

Nå skal det bli nytt kjøkken, og det skal sies at god hjelp mottas med takknemlighet.

Jeg jobber på sykehjemmet i helgen og føler meg derfor snytt for flyttemoral.

Det er må derfor være lov å komme sterkere tilbake etter morgendagen.

Dette er en måned full av hendelser, og det skal sies at dagene vil få føtter å løpe på.

Vi kommer ikke til å ha problemer med å fylle døgnets 24 timer.

Flere timer burde være tilgjengelig på postordre.

Tusen takk for muligheten til å eie vårt eget lille hus mitt lille univers!

Solen fortsetter å skinne i Østerdalen og det var på sin plass med en søndagsutflukt.

Mamma og pappa reiser tilbake til Trøndelagen i kveld, og det var derfor hyggelig å kunne nyte naturen og solen sammen før vi igjen må ta farvel.

Turen gikk til Tronkberget der det store, skumle Tronktrollet bor.

På toppen av berget ventet grillmat i sulten mage og solsteik på vinterhvit hud.

Oppstigningen ble en liten kraftanstrengelse, men vi kom i mål med helsa i behold.

Utsikten og matpausen gjorde turen verdt å overleve.

Når sant skal sies er ingenting umulig med godt humør.

Nå er alle mennesker og hunder slitne, og det er tid for en kopp kaffe før våre veier spres med vinden. Det har vært utrolig koselig å ha besøk av mine suverene foreldre denne helgen, og vi ser frem til neste møte med et smil om munnen.

Takk for en minnerik helg mitt lille univers.

Nå ser det endelig ut til at det ordner seg med hus for den lille familien på Imsroa.

I dag ankom mamma og pappa til Østerdalen for å være støttekontakter ved visning.

En stor takk rettes til dere for god hjelp...dere er verdens beste støttehjul!

Det er nå ingen tvil om at vi kommer til å gjøre århundrets huskupp.

Nå gjenstår det bare for oss unge å underskrive papirer og gjøre oss til gjeldsslaver.

Harley møtte sine norske besteforeldrene for første gang i dag. I anledning dagen hadde han pyntet seg med blått halstørkle. Det første møtet gikk smertefritt...Harley synes alltid det er kjekt å få nye bekjentskaper å bite på:)Det skal forøvrig sies at dagen ble litt lang, og opprøret kom i form av å tisse inne. Det ble ingen lang tur i sekken til et minnerikt fiskevann på Gåla denne dagen. Han synes nok at den mosjonelle forandringen var en smule brå fra i går til i dag. Foreldrene lover derimot bedre utsikter for dagen i morgen.

Takk for verdens beste foreldre og vellykket husjakt mitt lille univers!

Det er lørdag og lille Harley og "mamma" er fortsatt alene hjemme på Imsroa.

I dag har vi vært på besøk hos "tante" Marit på Kroken, og Harley har lekt seg med unge frøken Flora.

Etter en krevende arbeidsøkt fikk lillegutt problemer med å kontrollere tarmsystemet, og dermed la han like gjerne igjen en liten, brun gave inne hos tante.

Tror kanskje ikke gaven var helt gjennomtenkt, men ut måtte den, og der ble den liggende:)

Senere utover dagen har vi vært å sett på hus sammen med Stein og Karen, og det er håp for at huskjøp kan smile til oss med tid og stund.

Helt på tampen av dagen har "mamma" drukket rødvin med en hyggelig fiskenabo, og nå ligger lillegutt i buret og drømmer ville valpedrømmer om griseører, Flora og bortkomne fedre på fisketur.

Takk for en fin rødvinsfarget dag mitt lille univers:)

Nå har sommeren endelig kommet til Østerdalen, og det er en fryd å kjenne solstråler varme mot vinterhvit hud. Endelig er det lov å senke skuldrene og se fram mot en langhelg sammen med lillegutt.

Adam har reist på guttetur til Alvdal og jeg synes det er fint at han tenker på matauk for det kommende året...hører rykter om at det skal bli et magert år vi går i møte:)

Lillegutt er sliten og ligger under sofaen, etter atter en gang å ha tisset en skvett inne...tror kanskje han ønsker å si at det er på tide at vi vasker leiligheten?

Jeg har endelig fått noenlunde orden på bloggen, men det tar tid å få et vakkert utseende og du skal ikke se bort fra at flere endringer kan forekomme. I helgen er planene minimale, men jeg sørger ikke av den grunn.
I morgen kommer en ny dag, og jeg har lagt inn søknad om godt vær og sosialt samvær...tenker kanskje jeg skal visitere frøken Haugen som også er ensom og alene i disse tider.
Kanskje kan vi være ensomme sammen hvis hun vil være med å leke med meg?

Takk for en unik solskinnsdag mitt lille univers:)

Sommerdagene har gått fort her i Østerdalen, og det er snart gått en måned siden siste oppdatering. Situasjonen er så ille at jeg nesten ikke får fingrene til å gli naturlig over tastaturet i skrivende stund. Jeg har anskaffet ny pc og dette medførte at jeg ble nødt til å endre bloggens utseende, noe jeg ikke er blitt helt venn med i en stresset stund. Jeg lover å oppdatere bloggen med mine dype sommertanker så fort jeg finner tid og stund til å sette rompa ned i sofaen. Dette kan dessverre ta litt tid siden vår lille Harley har tygget over strømledningen til den nye pc`en min. Det er forresten en av hendelsene som har kortet ned min tid den siste måneden...vi har hatt et lite svangerskap og blitt foreldre til en liten og energisk labrador retriver. Han er den skjønneste skapningen på jord, men dessverre følger det med kvasse tenner og sterk oppdagertrang. Det er med andre ord ingen garanti for at oppdateringen skjer med det første, men jeg satser på at Expert kan løse strømproblemet og på denne måten gi meg min digitale verden tilbake:) Takk for en heller hektisk måned mitt lille univers!

"Nå skinner sola i vinduskarmen og Marita vasker med godt humør...nanana!"

Det er tredje dagen med godvær her i Østerdalen og humøret skinner om kapp med sola. Alle vinterdepresjoner er borte og det ligger håp og glede i sommerens anmarsj:) Adam sover skjønnhetssøvnen sin og jeg forbereder avreise til destinasjon Namdalen! Vi skal i konfirmasjon til mitt fantastiske søskenbarn Elena, og jeg ser fram til å møte alle mine kjære slektninger igjen! Østerdalsekspressen tjener atter en gang grove penger på mine utflukter, og det er best for bussmannen at han stopper på Stai presis 13:13 også i dag:)

I går var en skjønn dag og jeg benyttet anledningen til å sykle min Imsdalsrute. Fuglene kvitret og bjørnen brølte, mens jeg peste og stønnet oppover bakkar og berg. Skjønt alle var enige om at den bortkomne trønderen hadde hatt en interessant tur. Noen små snøflekker lå igjen oppe ved Imsdalsfabrikken, men vannstand i Imsa vitnet om at vinteren snart er omme, og beviset renner i skrivende stund ut i Glomma og på åkrene omkring. Østerdølene var vitne til atter en trafikkulykke på riksvei 3, men heldigvis gikk ingen liv tapt. Trailersjåføren lå fastklemt i 2 timer før han ble fraktet med helikopter til nærmeste sykehus, og trafikken ble regulert til østsideveien. Snart må veien forbedres og vettet vekkes!

Takk for at liv ble spart denne vakre dagen mitt lille univers!

Det har vært en lang dag i Østerdalen, men på ingen måte en dårlig dag:) Jeg våknet tidlig til et farvel med Juraj, og han har nå reist tilbake til moderlandet Slovakia med en koffert pakket med fisk. Oppholdet rommet ingen gigantisk kveite, men jeg fikk inntrykk av at oppholdet hadde vært av positiv karakter til tross for dette:) Etter et farvel og en time ekstra på øyet, ventet en ny senvakt i barnehagen. Store og små hadde en solrik dag med masse sandkaker, og det er ingen hemmelighet at vi krysser fingrene for fortsatt fantastisk sommervær i ukene fremover.

Da pliktene var oppfylt i barnehagen suste jeg hjem i Audi Bugi`n - "The one and only racercar" - for der å spise en fantastisk oppvarmet middag med min kjære. Vel oppfylt med kjøtt og poteter møtte vi til en etterlengtet musikkøving hjemme hos "Han Idar". Vi hadde gleden av å møte en ny trommis med godt humør og vinnende vesen. Øvingen bar friske musikalske frukter og drømmen om en minneverdig avslutningsfest for Evenstadstudentene ser ut til å bli en realitet. Kanskje kan vi introdusere et par nye låter på festen den 27. mai...alle sjeler gleder seg:) Jeg tror kanskje Bobster ble en smule lei øvingen vår siden han tilsynelatende lekte gjemsel med seg selv...(ta en rød t-skjorte på hodet og gjør et forsøk på å finne deg selv).
Takk for en fantastisk hektisk dag i skogens rike mitt lille univers!

Nå er langhelgen hjemme i Trøndelag over for denne gang, og jeg sitter igjen med gleden av å ha fått tilbringe tid med mamma og broderen. Det blir liksom så lenge mellom hver gang man kan pakke snippveska og vende snuten hjemover. Damerne i familien var storfornøyde med å få vise frem sine kritthvite mager til vårens første varme solskinnsstråler i går, og Magnus jobbet flittig med gjerde og hagestell på Skogn. Det skal sies at gutten har fått et fantastisk fint hus med god hjelp fra verdens beste foreldre.

Adam og bror Juraj var storfornøyde med fiskefangsten på Hitra, og det var i går to glade gutter som møtte meg på sentralbanestasjonen i Trondheim. Sammen kjørte vi tilbake til Østerdalens navle for å feire 17. mai med istilslørte unger og kantinesalg på Evenstad. Jeg brukte natten før feiringen til å oppdatere varebeholdningen etter verdens største datakræsj, men lot ikke søvnmangelen ødelegge for dagens store gleder. Våre tidligere elever ved Opphus skole inviterte oss til feiring av nasjonaldagen, og det var absolutt verdt å sette av tid til disse herlige, unge menneskene. Etter å ha vinket toget med bunadskledde barn og voksne farvel, dro vi til Evenstad hvor jenta solgte bunadsstakken av seg og guttene fisket lommene tomme:)

Takk for en verdig 17. mai feiring i typisk nordisk vær!

Hvilken fantastisk dag i Trøndelag...ja, du hørte riktig TRØNDELAG:) Det har vært en underlig uke med vintersnø og musikkøving på mandag, arealplanlegging og møte på tirsdag, arbeid og postmannsrute på onsdag...og sist men ikke minst, hjemreise med Østerdalsekspressen på torsdag. Det er en deilig følelse å være hjemme hos verdens beste mamma igjen, og jeg gleder meg til å møte gamle venner og kjente.

Adam har fått besøk av sin kjære bror Juraj, og de reiste til Hitra i går med kofferten full av fiskeutstyr:) Brødrene fiskegal har planer om å dra opp den største kveita som noensinne har svømt på Norges underflate, og jeg venter i spenningen på den store nyheten. Takk for muligheten til å være ekte trønder igjen mitt lille univers:)

Endelig er arbeidsuken over, og følelsen av fredag dominerer ukebildet selv om det er søndags kveld. Uken ble feiret med en burger på Shell, og Adam fikk nattmat til sin siste nattvakt for denne gang...snille kjærester fortjener litt ekstra oppmerksomhet:) Nå skal jeg bare sitte her i den fenomenale sofaen med et pledd over føttene, en god film på tv og et strikkeprosjekt i hendene. Livet føles herlig og det er absolutt verdt å leve...å jobbe på sykehjem får meg til å innse at jeg ikke ville sitte i en stol på slutten av min reise og angre et liv jeg aldri levde.
Takker mitt lille univers for muligheten til å se meningen med livet:)

Det er lørdag og følelsen av helg er dessverre ingen venn denne uken. Det jobbes natt og dag for det unge lovende paret som må tjene penger til livets opphold. I går hadde jeg først full dag i barnehagen, for deretter å gi en hjelpende hånd som vikar på sykehjemmet. Dagen gikk med til arbeid og slit, mens natten ble en kjærkommen venn for å kunne lade batteriene til en ny dagvakt i rollen som pleiemedarbeider. Etter dagens plikter ble det tid til luft, vennskap og kjærlighet i Østerdalens grønne skoger. Sammen med Idar og kløvmester Bob gikk vi til skogs med freidig mot...på vår vei møtte vi røya, haren, musa og de 10 000 rompetroll. Naturopplevelsen var fullkommen og ikke minst kjærkommen for en sliten arbeidsnarkoman.

Manndomsprøven - "How to make a fire" - ble overlatt til gutta boys, og jeg nøt utsikten over Østerdalslandet mens de jobbet flittig utstyrt med greiner, råtten snø og svartkjel. De fikk godkjent på oppgaven, og Bobster ble så utrolig fornøyd at han like gjerne feiret med et snøbad i sesongens siste snøflekk.

Vi grillet slovakisk bacon og nøt verdens beste kaffe (the one and only svartkjelkaffe) mens bålet sprakte og solen skinte sine siste stråler. Det ble en fin lørdagskveld i lia med påfyll av livets naturlige energi, og det kan nok være at dette blir helgens store høydepunkt mellom plasthansker og håndsprit. Det er med god samvittighet at jeg legger meg henslengt på sofaen, samtidig som jeg synes synd på min kjære som atter en gang må være nattens helt. Tusen takk for en slitsom arbeidshelg med lyspunkter for store og små:)

Klokken er ti på kvelden og her sitter jeg med tunge øyelokk og en mage full av gratinerte poteter. Jeg vurderer faktisk, for første gang i mitt tilsynelatende voksne liv, å legge meg tidlig. Dagen har vært innholdsrik på mange måter, og timene har rommet både skole, faksing, telefonering, sykling, fisking og matlaging.

I morgen må jeg grytidlig opp...skal møte (forhåpentligvis) smilende barn i barnehagen til klokken uforsvarlig tidlig. Dette ansvaret krever søvn utover 5 timer, og det kan derfor være greit å legge ned samvittigheten til riktig tid for en gangs skyld:) Dagens sykkeltur var fenomenal, men jeg innser at motvind og motbakker passer svimmelaktig dårlig overens med rennende nese og grumsehals. "Lille søte trønders" hjemmelagede gjeddekaker svømmer dessverre fortsatt rundt i Glomma, men sesongen er lang og fiskeinstinktet glødende varmt:) Takk for en ør og vindblåst sykkelfisketur mitt lille univers:)

Helgen er over for denne gang og Bobster har forlatt "The White House" til fordel for sitt eget lille hus i skogen med pappa Idar. Han hadde fine dager sammen med onkel Adam og tante Marita, og denne gangen kunne vi ikke spore "sjokoladespor" på teppet eller matrester på kabelsnørene:) Han hadde sitt første møte med en ku, og det virket som om både kua og Bobster var like nysgjerrige på hvem som var hvem og hva! Min lille sjarmgeit "Panda" koste seg i solskinnet på verdens beste gård for frittgående husdyr, og vi to ble enige om at dette skal bli livets beste sommer:)
Barnehageforkjølelsen henger fortsatt i nese og hals, men jeg trosset likevel vårvinden på lørdag og fikk frisk luft i lungene etter kroppens fall. Bobtser fant et gevir i skogen, og jeg fikk bekreftet at det står heller dårlig til med kasteegenskapene. Han var nok takknemlig for at Adam reddet æren i "gevirkast", slik at han kunne trimme labbene i jakt på høytflyvende gevir.

Bestemorrutene til "Mamma" Marit er blitt til et nytt par "Tøffe Tøffelhelter", og jeg må vel kunne si at jeg er positivt overrasket over resultatet. Det var morsomt å prøve en ny oppskrift og ikke minst lykkes med resultatet:) Dessverre ender alle mine tøfler opp i størrelse 35-36, og dette paret var inget unntak. Jeg satser tydeligvis på minimarkedet...kanskje fordi jeg selv er en kortvokst skapning som vandrer rundt på jordens overflate:)
Takk for en fin helg sammen med snille mennesker og dyr mitt lille univers!

Hipp Hurra for 1. mai som kom og gikk uten at jeg fikk med meg at helligdagen var ved min side...skjønte ikke hvorfor butikkene skulle være stengt på en lørdag. Adam startet dagen med et vått slikk i ansiktet fra en lys våken Bobster i 5-tiden på morgenkvisten...dagen ble aldri helt den samme etter det! Jeg sov min skjønnhetssøvn langt om lenge, og våknet uthvilt til en ny dag med uante muligheter. Vi var å kikket på vårt nye potensielle hus og planen er å rane banken på mandag slik at vi kan bli lykkelige eiere av vårt nye drømmested:) På kvelden snakket jeg en times tid på tlf med min skjønne tante Tone, og det var en hyggelig samtale som gjorde godt for min antitelefoni...gleder meg massevis til vi treffes i konfimasjon den 24. mai. "Mamma" Marit inviterte oss på midnattskake og saft, og det ble en koselig samling av snubleføtter og andre normale på Kroken:)

Nå er det endelig helg etter en uke med jobbing og forkjølelse. Det er fredags kveld og for en gangs skyld er vi begge hjemme hele kvelden og natten. Vi nyter frikvelden sammen med Bobster, som igjen har sagt seg villig til å holde oss med selskap denne helgen:) Uken har gått fort, og vi har blant annet fått fremtidsutsikter som inneholder både hund og hus. Vi har funnet en drømmeplass som vi skal se på i morgen, og hvis stedet faller i smak er det bare opp til banken å legge til rette for en lys framtid med lån og avdrag. Det er en spennende tid som ligger foran oss i sommerhalvåret:) I kveld har jeg sittet å heklet lapper inspirert av min gode venn Marit og hennes lekre tøfler...endelig noe fornuftig å bruke disse bestemorrutene til:) Resultatet kan bli toppers eller en total fiasko, men jeg krysser fingrene for suksess! Takk for en snørrete uke mitt lille univers!

Nå har en ny uke begynt, og denne jenta er tilbake på jobb. Alle barna i barnehagen leker i sandkassa og jeg tørker snørr til den store gullmedaljen...meg selv inkludert:) Hele gjengen - både store og små - er forkjølet og det hostes og nyses om hverandre. I dag våknet jeg stemmeløs, men det har utover dagen gått over til å bli en rusten røst i whiskeystil. I morgen venter nye krumspring i barnas verden, og man kan glede seg over livets små øyeblikk.

I går hadde kjæresteparet fri hele dagen, og vi bestemte oss for å prøve fiskelykken i Glomma. Utstyrt med stang og snøre vandret vi ut i den dype skogen før vi kom fram til Glomma -Østerdalens lovende fiskeelv. Adam er selverklært fiskesjef, og han fikk derfor oppgaven å finne dagens vinnersluk for sin kjære fru. Jeg var en smule skeptisk til valget, og ble vel ikke mer optimistisk da første kast endte i sluktap.

Adam smilte oppgitt til meg, og han tenkte nok i sitt stille sinn at dette kunne bli en kostbar sluksommer. Det fine er at han alltid er snill og grei, sjelden sint og aldri brei, og det ble derfor en ny sluk på stanga like etter den fatale hendelsen. Jeg bestemte meg for å vise fisken hvordan den biter over en fristende sluk, og dette skulle vise seg å bli redningen for dagens middag:)

"Mamma" Marit ringte meg midt i fiskeseansen, og mens vi diskuterte heklede 17. mai rosetter og andre lappekunster bestemte ørreten seg for å bite på Adams velsmakende sluk. Jeg ble med ett lurt inn i fiskeentusiamens store dragsug, og da den 1/2 kilos oppdrettsørreten smilte fra strandkanten visste jeg at magen ikke ville gå sulten til sengs denne kvelden:)

Forhåpningene om en egen fiskebragd ble skyhøye, og da det plutselig rykket i stanga skjønte jeg at årets første fisk var blitt lurt inn i mitt fiskeeventyr. Adam ropte at jeg skulle holde stangen høyt, men jeg er liten og stangen min vil aldri komme til himmelen uansett hvor høyt oppe jeg holder den. Fisken kom seilende inn til land, og jeg kjente blodet bruse i kroppen...gleden var enorm og jeg fikk en forsmak på sommerens fiskegleder. Det skal sies at denne fisken var en ekte fisk, ingen oppdrettsfisk hos lille, søte trønder nei!

Dagens fangst ble to fine 1/2 kilos ørreter, og vi var begge fornøyd med dagens matauk. Disse fiskene endte ikke sine dager på en fiskehandlerdisk, men i ei stor panne i "The White House". Adam fikk en fantastisk start på nattens arbeidsøkt, og jeg kunne legge meg mett og glad til sinns. Tusen takk for en fantastisk start på årets fiskesesong mitt lille univers.

Nå har jeg hatt mine første to dager i rollen som barnehagetante, og jeg må innrømme at det er en morsom avveksling fra studentliv og sykehjem:) Forandring fryder og denne gangen er intet unntak. Barn er morsomme skapninger, og det er en fryd når de ærlige, små skapningene forsikrer meg om at ørene henger fast på hodet.

Uken har også rommet årets første sykkeltur på halvvåte grusveier med min energiske kjære ved min side. Det var en tung første tur, og lår samt kondis fikk seg en mental knekk. Vi tilbakela 1,4 mil, og når motbakkene var bestiget kunne hjemturen friste med nedoverbakke og nytt pågangsmot. Det er ingenting som er bedre enn å sette seg på sykkelen og la verden fare forbi.

På den kreative fronten har jeg funnet igjen heklekroken, og nå går det mest i hekling av luer og firkanter. Luene ble jeg meget fornøyd med, og jeg tror kanskje det blir noen flere i ukene som kommer. Firkantene er en annen sak...trodde først jeg skulle få heklet et sjal, men innså at tiden for firkanter ikke er helt moden for meg ennå. Forhåpentligvis dukker det opp en idè når natten blir lang og søvnen atter uteblir.

Hvem skulle trodd at dagene ble kortere når døgnet ble lengre? Det er helt utrolig hvordan dagene løper av gårde, og det er et under at vi fortsatt henger på slep etter tidsmaskinens enorme støvsky:) Det har forekommet en del hendelser siden forrige oppdatering, og det er tvers igjennom positive ting som gjennomsyrer tilværelsen.

På den kreative siden har det igjen vært salg av brukskunst på Evenstad, og det kunne høstes både ære og berømmelse for mine nattesysler denne vinteren. Det ble knipset bilde av Evenstad`s kreative salgsgjeng, og bildet håper vi å finne igjen i Østlendingen en vakker morgen i disse tider. Det skal ellers sies at søndagens inntekt kan finansiere min neste Internetbestilling av hobbymaterialer, og søndagens timesbetaling var derfor verdt strevet;) Fremtidsplanen for "Kreativ Kjedsomhet" innebærer forhåpentligvis 17. maifeiring og "Koppangsmart`n", men det på en betingelse - produksjonsantennene må komme tilbake til "The White House".

Det går dessverre mot sommer og oppbrudd på et livslangt forhold med Statens lånekasse. Dette krever at man som lånerotte må begynne å tenke på tilbakebetaling av de mange tusen kr som har samlet seg opp gjennom tidene. Adam øynet på kommunesidene en ledig stilling som barnehagetante fram til sommeren, og etter intervjuet i går sitter jeg med fast jobb to dager i uken ut juni måned. I tillegg er behovet på sykehjemmet økende, og de ringte meg i dag med forespørsel om fire potensielle arbeidsdager i de kommende ukene. Jeg har begynt å takke ja til livets muligheter, og ser derfor at det kommer en tid med jobbing i månedene fram mot sommeren...og sikkert helt fram til pensjonsalderen:)
Takk for at alt ordner seg for snille jenter og MEG mitt lille univers!

I går var det julaften...endelig kom den STORE pakken med hobbyartikler! Jeg hadde ventet langt om lenge, og gleden var enorm da pakken smilte til meg på ettermiddagen! Det var kortmateriale, decoupagemateriale og malemateriale og...og...og... Nå ligger mulighetene til rette for ringvirkninger i den kreative verden:)

Morten "Størstemann" stakk nesen innom "The White House" på formiddagen, og livets glade gutter klimpret gitar og ble entusiastiske over potensielle låter. Vi spilte inn "Guideline" på dataminnet, og flere låter ligger klare for bearbeiding. Det er en lys framtid som ligger åpen for Østerdalens store sønner!

I dag sitter jeg og Marit atter en gang ved skolebenken på Tynset. Det er to trøtte jenter som på nåværende tidspunkt prøver å få seterdrifta inn i hodet...fokuser...fokuser.

Dagene går og sommeren frister mer for hver dag som går. Det ser ut til at sommeren skal tilbringes i Østerdalen, og forhåpentligvis ligger det hus og framtidsutsikter rundt neste sving:) Jeg og Marit har kjørt ut nye lapper til søndagens kafé på Evenstad, og det skal sies at vi begynner å bli meget habile postjenter. Vi håper alle enslige postkasser er blitt fornøyd med innmatingen, og forhåpentligvis kommer det noen sultne sjeler på søndag! Adam er blitt stukket i øret av en hyggelig dame på Koppang, og det er nå håp om at "ørepynten" skal fikse ryggplagene som herjer en ung kropp. Dagens møte med Innovasjon Norge var av positiv karakter, og det er spennende tider i vente...mulighetene ligger åpne for realisering. Det er lite kreativitet for tiden, men plutselig kommer tiden for nye krumspring:) Takk for en lovende framtid mitt lille univers:)

"Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig; hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke vært så velkomne."

Sitat: Anne Bradstreet

Det har vært en fantastisk vårdag her i Østerdalen og det yrer av liv rundt oss på alle kanter. Bobster har reist tilbake til huset i skogen, og jeg og Adam sitter etterlatt i tomrommet etter vår lille lekekamerat. Det har vært noen fine dager sammen med labradorBOB, og vi tar gjerne i mot besøk av vår fosterhund når som helst:) Adam har vært flink maskulin mann i dag, og tilsammen står tre glade biler og smiler uten pigger...Happy Honda, Antivinter Audi og Sarte Saab. Gutten har gjort seg fortjent til en klem på begge kinn og suss på munn:) Geitene på Imsa solte seg i glansen fra vårsola, og de mener visstnok at rundballer er det siste innenfor myke, smakfulle solsenger. Ikke vet jeg om rundballer er tingen for meg når skinka skal grilles, men kanskje er det verdt et forsøk...brunfargen biter uansett ikke på små, søte trøndere. Jeg har lenge fått inntrykk av at "Twilight" er verdt å få med seg på filmfronten, og i dag skjønner jeg hvorfor...det var faktisk verdt å bruke noen timer av livet for å se denne. Det som bekymrer meg er at det kanskje må brukes noen timer for å lese bøkene også...dette lover ikke bra for fremtiden! I det kreative hobbyhjørne har det vært lite aktivitet i dag, men til mitt forsvar har Adam kommet med en super idé til en låt, og denne har i kveld blitt snekret i databasens musikkfiler. Jeg mener, med min til tider lite funksjonelle hjerne, at dette har vært mer enn nok kreativt for denne hellige søndagen:) Tusen takk for en skjønn vårdag i Østerdalen mitt lille univers:)

Våren har kommet og solen skinner på "The White House". Bobster er atter en gang en blid hund med godt humør, og har igjen funnet gleden ved å baise ute (noe vi setter stor pris på). Adam har fri fra jobb og nyter muligheten til å sove lenge, mens jeg nyter å ha han hjemme og sover derfor tilnærmet like lenge:) Dagen har vært produktiv for alle involverte; Bobster har gått langt om lenge med en pinne i munnen, Adam har støvsuget bil og laget fantastisk middag, mens den lille fruen i huset har forsøkt å rydde i rot og skrot på hobbyrommet. Vi har alle lyktes nogenlunde med våre gjøremål og er for en gangs skyld faktisk slitne i rett tid på døgnet. I morgen er det søndag og hviledag, men ryktene tilsier at vi skal leke bilmekanikere og bygge muskler til bikinisesongen...den som lever får se;) Takk for første smak på sommeren mitt lille univers!

Denne helgen startet med en stor bæsj og oppkast fordelt på to gulvmatter. Jeg våknet og fant Adam på fire føtter utstyrt med plasthansker og grønnsåpe...lukten i leiligheten talte for seg selv og Bobster så på meg med skyldige hundeøyne. Når den store bæsjen var erobret trodde vi begge at kampen var vunnet, men den gang ei! Adam gikk ut med den skyldige, og jeg skulle begynne på dagens første måltid, da jeg plutselig oppdaget en ny matte med uvanlig møblement. Innslynget i ledninger lå Bobsters frokost - delikat og fristende. Stakkars hunden hadde sikkert spist noe spennende tidligere på dagen som ikke falt helt i smak i en labradors sarte mage. Heldigvis ble dette dagens siste funn, og vi krysser labbene for at saltstenger, hvitost og bacon fører til mer balanserte mageforhold på stakkars Bobster. Ønsker alle i mitt lille univers en fortreffelig helg uten ukontrollert avføring og oppkast:)

Kortproduksjonen fortsetter i bunkersen - "The White House" -, og temaet for denne dagen var gratulasjonskort med sitater til ettertanke for mottaker. Synes personlig at et godt sitat gjør dagen bedre, og tror derfor at det kan finnes flere sjeler som trenger en oppmuntring der ute i vårt vidstrakte land. Dagen i dag er ikke mye å snakke om for min del, siden jeg og min kjære sov store deler av dagen! Kan selvfølgelig skryte på meg to timer på skolebenken fra morgenen av, men det er liksom ikke store greiene sett i forhold til "krig og fred og sånn". Natten har derimot vært mer innbringende med 10 stk gratulasjonskort og 4 ferdig pyntede pannebånd:) Gårsdagen var denne dagens rake motsetning, også kalt den sosiale dagen for lille, søte trønder. Vimarida spilte konsert på Biotopen og jeg kan dermed si at jeg har sett mennesker denne uken. Stemningen blant Afterski-entusiastene på Evenstad var upåklagelig, og vi musikalske sjeler hadde en morsom kveld med våre medstudenter. Nå er det snart på tide å ønske min kjekke, slovakiske prins velkommen hjem fra nattvakt, og da kan vi etter hvert sove over atter en ny dag i Østerdalens dype skoger:) Takk for en kreativ natt i ensomheten mitt lille univers:)

Det har vært en ny dag i Østerdalens paradis, og denne jenta har i dag satt rompen sin tilbake på skolebenken. Introduksjon i Arealplanlegging av alle kreative fag...kommune here I come:) Dagen har rett og slett fløyet av gårde, og jeg skjønner simpelten ikke hvor timene har tatt veien...tre timer skole, to timer musikkanlegg, en time middag, mange timer kortmaking, en time strikking og en time blogging...og...og...og...DAGEN ER BORTE! Det er skremmende hvor fort håret blir gråere og huden slappere...ikke rart sånn som klokken snylter oss for livets levetid! Strikking er tydeligvis blitt umoderne for mine kreative hjerneceller og jeg bruker tankevirksomheten på å utvinne nye produktidéer. Det har ikke lyktes å komme opp med en geniplan helt ennå, men jeg ser lyset i tunnelen...kanskje våkner jeg med svaret når jeg står opp på høyre bein i morgen formiddag:) Sender våkne tanker til min kjære som muligens trenger en oppvekker i nattevaktens tåkeland! Takk for en fin dag med tidssnylteri mitt lille univers!